OM ADHD

Kliniske kjennetegn

AD/HD regnes som en nevrobiologisk utviklingsforstyrrelse med uttalt konsentrasjonssvikt, uro, rastløshet og impulsivitet. Symptomene gir seg til kjenne tidlig i barneårene og vedvarer ofte inn i ungdomsalderen og voksenlivet. Symptomene er mest karakteristiske hos barn. Hos ungdom vil en kunne erfare at hyperaktiviteten avtar, og at det kan være problemer knyttet til organiseringen av hverdagen, ofte mest tydelig i skolearbeidet. Denne tendensen fortsetter opp i voksen alder, der særlig konsentrasjonsproblemer, men også impulsivitet ofte er mer framtredende enn rastløshet og hyperaktivitet.

Forekomst og forløp

I Norge er det vanlig å regne at 3-5% av barn i skolealder har forstyrrelser i tråd med kriteriene for AD/HD. Flere gutter enn jenter får diagnosen. Dette forklares med at jenter i mindre grad enn gutter viser atferdproblemer. Jenter kan også være hyperaktive og impulsive, men man ser prosentvis flere jenter enn gutter med overveiende konsentrasjonsproblemer. Utagerende atferd er i svært mange tilfeller årsaken til at barn henvises. Mange jenter med AD/HD har ikke utagerende atferd og det kan være en grunn til underdiagnostisering av jenter. Hos de fleste skjer det en aldersmessig modning som fører til at antallet pasienter som fyller alle kriteriene for AD/HD avtar med stigende alder. Flere vil imidlertid ha vedvarende symptomer inn i voksen alder. Hyperaktivitet og impulsivitet kan bli mindre uttalt med årene. De symptomene som i størst grad vedvarer synes å være konsentrasjonsvansker.

Utredning

Ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet som skaper funksjonsvansker i hverdagen, bør det settes i gang diagnostisk utredning.

En utredning ved mistanke om AD/HD skal:

  • Avklare om det er grunnlag for å konkludere med diagnosen AD/HD, herunder også nødvendige differensialdiagnostiske vurderinger
  • For barn og unge vurdere nivået innen ulike funksjonsområder med tanke på skolebaserte støttetiltak
  • For voksne vurdere nivået innen skole- og arbeidsrelaterte områder samt psykososial fungering
  • Kartlegge om det foreligger komorbiditet av behandlingstrengende karakter

Diagnostisering

Endelig diagnose stilles av legespesialist i barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, eller av lege, psykolog, psykologispesialist i samarbeid med legespesialist. Diagnostisering av AD/HD baserer seg på vurdering av atferd over tid og i ulike situasjoner som er av en slik art at det medfører dysfunksjon i hverdagen. Diagnostisering skjer etter systematisk innhenting av informasjon fra påørende vedr. relaterte sykdommer og fra skole, utdanning og arbeid.

AD/HD diagnosen vil basere seg på en samlet klinisk vurdering fra medisinsk undersøkelse, spørreskjemaer, psykologisk/nevropsykologisk testing og utredning samt pedagogisk testing og utredning.

For at diagnosen kan stilles, kreves det debut før 7 år. Symptomene skal være tilstede i to eller flere situasjoner (skole, arbeid, hjemme, underssøkelsessituasjonen), og det skal foreligge klar indikasjon på klinisk svekkelse i sosial, skolefaglig eller arbeidsmessig fungering. Symptomene skal ha vedvart gjennom minst 6 måneder i en grad som ikke er i samsvar med forventet utviklingsnivå, og skal heller ikke bedre kunne forklares ved andre psykiatriske lidelser.

Utdrag fra Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD desember 2014:

www.adhdnorge.no

Helsedirektoratet.no

Helsedirektoratet.no - Veileder for diagnostikk og behandling av ADHD

Updated: 10-11-2015