Line

Line var sju år da hun fikk ADHD -diagnosen. I dag er hun 17. Hun har lært seg å kontrollere seg selv. Hun er takknemlig for at hun har så mye energi – den tilfører henne kreativitet.

LINE OM SKOLEN

Da Line var yngre, hadde hun vanskelig for å konsentrere seg. På skolen var hun vill og bråkete. Hun satt ofte og snakket i timene. Både lærere og venner ble leie av henne.

– Jeg var så rastløs. Jeg ville at det skulle skje noe hele tiden. Samtidig opprettholdt hun en fasade på skolen. Når hun kom hjem om ettermiddagen, raste alt.


"Mange vil nok tro at det var slitsomt å være som meg. Alt er veldig intenst for meg"

– Jeg fikk et slags anfall. Alle følelsene jeg hadde stengt inne på skolen, kom ut. Det var foreldrene mine som måtte ta støyten. Jeg skrek til dem og var en pest og en plage. Men mamma og pappa har vært fantastiske.

På mellomtrinnet ble Line flinkere til å kontrollere impulsene sine. Hun fikk ikke raserianfall like ofte, og det gikk bedre på skolen – til tross for at hun var ganske snakkesalig.

– Jeg pratet uavbrutt og var veldig selvopptatt. Likevel klarte jeg å henge med i timene. Jeg kunne høre på læreren samtidig som jeg snakket med en venninne. Det er en del av min ADHD. Jeg hører alt rundt meg. Jeg pleier å kalle det for ”superhørselen” min. Andre hører én ting om gangen. Jeg hører alt.

En gang spurte læreren meg om hvor mye jeg hadde hørt av det han hadde sagt i timen. Jeg kunne gjenta nesten ordrett det han hadde sagt. Lines lærere har alltid visst at hun har ADHD. Det har mammaen og pappaen hennes sørget for.

– Det var bra at lærerne visste. De prøvde å finne løsninger. Noen ganger fikk jeg sitte i enerom da vi hadde prøve. Jeg hadde kjempeproblemer med å konsentrere meg da de andre ble ferdige før meg. Det var enormt forstyrrende for meg.

Hvordan synes du at lærere skal være mot elever som har ADHD?

– Det viktigste er tålmodighet. Når andre sier ”vi orker ikke å streve med denne eleven”, må lærerne ha tålmodighet. For eksempel om en elev vipper på stolen. Mange gjør det fordi de er rastløse.

Jeg synes læreren skal si fra at det ikke er OK. Men ikke bli forbannet. Læreren må ha tålmodighet. Gjenta ting flere ganger. Sette grenser, men ikke skjelle og smelle. Det er vel så viktig med oppmuntring.

– Læreren må forsøke å være positiv. Man trenger støtte og oppmuntring når ting oppleves tøft.

LINE OM FØLELSER

– Mange vil nok tro at det var slitsomt å være som meg. Alt er veldig intenst for meg. Hvis jeg sitter på kafé med masse folk, kan jeg se og høre hva alle gjør og hva de snakker om. Nå har jeg blitt ganske flink til å koble dem ut, men jeg må konsentrere meg. Før visste jeg ikke hvordan jeg skulle håndtere alle lydene.

– Problemet for mange med ADHD er at de ikke har noen stoppknapp.

De kan ikke slå av som de vil. De kan ikke bestemme hva de skal se eller høre på. Det skaper forvirring, kaos og krever masse energi. Det er derfor det er så viktig å finne sin egen strategi. Line har i flere år jobbet med det hun kaller en strategi for sin ADHD. I dag ser hun på diagnosen som en fordel.

– Noen ganger synes jeg synd på de som ikke har ADHD. Jeg har så utrolig mye energi. Pappa blir misunnelig på meg noen ganger. Han synes det er urettferdig at jeg orker så mye. Jeg kan forstå ham. Jeg er takknemlig for at jeg har så mye energi. Det er en drivkraft som får meg til hele tiden å se fremover.

Line synes at det er viktig å huske at alle er forskjellige.

– Ikke alle med ADHD fungerer likt. Men jeg synes ikke at man skal henge seg for mye opp i diagnosen. Man må se på den enkelte.

Hva vil du si til andre jenter med ADHD?

– Prøv å se det positive i det. Du kan oppnå mye mer enn andre. Du må prøve å finne dine egne strategier. Prøv å se på det som en gave i stedet for et hinder!

LINE OM SIN DRØM

Line går på estetisk linje på videregående. Hennes store interesser i livet er dans, sang og teater.

– Når jeg holder på med noe kreativt, så tenker jeg ikke. Det er så deilig. Det er en måte å håndtere stresset på. Alle tanker og inntrykk jeg har i hodet, forsvinner. Når jeg går opp på en scene, blir jeg helt fokusert og rolig.

Line begynte med sang og dans allerede på slutten av barneskolen.

Da tiden var inne for å søke videregående skole, visste hun at hun ville ta estetiske fag.

Forrige semester satte klassen hennes opp en musikal på skolen.

– Det er det beste jeg noensinne har gjort. Om 10 år skal jeg være med i musikal i London. Det er målet mitt. Det er kanskje litt ambisiøst. Men jeg er vant til å kjempe hardt. Jeg er veldig optimistisk. Jeg er overbevist om at jeg kommer til å jobbe som artist på en eller annen måte. Jeg vil ikke høre på pessimistene.

LINE OM VENNER

Line har ikke fortalt til vennene sine at hun har ADHD.

– Jeg vil ikke at de skal se på meg som ”hun med diagnosen”. Det er ikke slik at jeg skjemmes. Jeg kunne godt fortalt det. Men jeg vil ikke bli dømt. Det skal ikke ha noe å si.

Det er bare en av Lines venninner som vet at hun har en diagnose. Venninnen hadde hatt en kjæreste med ADHD.

– Hun sa ting om kjæresten som ikke var så bra. Da kunne jeg ikke la være. Jeg sa til henne: ”Bare så du vet det, så har jeg også ADHD”. Først trodde hun at jeg tullet. Det er så typisk.

– ADHD kan være både en forbannelse og en gave. Det gjelder å finne sine strategier og prøve å se på det som en gave. Da blir alt lettere. Det er i alle fall min holdning.

* PS. Tekstene er basert på typiske eksempler, ikke representasjoner av virkelige hendelser. Jentene på bildene er bare modeller.

Updated: 15-01-2016