Loading...

En bra start på dagen er kjempeviktig for meg. Da flyter det bedre etter  min plan. Går det skjevt i begynnelsen  på dagen så fortsetter det ofte i det sporet.

Jeg har vanskelig for å sitte stille og konsentrere meg på skolen. Jeg blir pratsom og forstyrrer, men forsøker virkelig å være stille og holde igjen. Jeg syntes det var deilig å be lærere og andre å hjelpe meg med grensene. Altså, ikke kjefte på meg men hjelpe meg. Det gjør veldig stor forskjell.

Visse saker på skolen setter seg veldig godt i hukommelsen. Da kjenner jeg meg kjempesmart. Så jeg fortsetter å lese og spørre om saker som jeg merker at jeg liker. 

Alle pratet om slurvefeil i skolen, men det handlet ikke om det. Det var noe annet. Det kjente jeg lenge før jeg fikk min diagnose. Begynner man å mistenke noe, skal man prate med sine foreldre eller noen på skolen med en gang. 

Jeg krangler med mamma og pappa litt for ofte. Jeg vet ikke riktig hvorfor det blir sånn. Men det har blitt mye lettere når alle vet at jeg har ADHD. Å få en utredning og hjelp er det beste som har hendt. Jag kan liksom miste tiden, ser det ikke før det er for sent. Da blir jeg sen til kompiser, skolen, alt mulig. Det blir bare sånn. Mine nærmeste kompiser har begynt å lære seg at det ikke er fordi jeg ikke bryr meg.  Jeg hører alt, jeg bruker kalle det for min superhørsel. Men blir det for mye, så må jeg finne et roligere sted iblant når jeg skal treffe vennene mine etter skolen. 

Jeg er ikke treg selv selv om jeg ikke svarer på telefonen,. Jeg klarer liksom ikke bestandig å håndtere flere saker samtidig alle ganger. Det blir kaos i hodet. Det er så vanskelig å forklare, men å fortelle at jeg har ADHD hjelper alltid.

Fordi jeg har vanskelig med å passe tiden, blir mange sure. Kjæresten min var sint på meg helt til han oppfattet at det var noe annet enn likegyldighet. At det var ADHD. 

En lekse kan stresse meg slik at jeg ikke får sove selv om jeg vet at jeg klarer den. Det blir lettere med plan for uka, både fra skolen og foreldrene. 

Iblant har jeg natteskrekk – jeg KAN liksom ikke sovne. Jeg har vanskelig for å roe meg, ligger bare og vrir meg i sengen. Da forsøker jeg å lukke øynene og tenke så lite som mulig. Det er det eneste som fungerer.

En lekse kan stresse meg slik at jeg ikke får sove selv om jeg vet at jeg klarer den. Det blir lettere med plan for uka, både fra skolen og foreldrene. 

Iblant har jeg natteskrekk – jeg KAN liksom ikke sovne. Jeg har vanskelig for å roe meg, ligger bare og vrir meg i sengen. Da forsøker jeg å lukke øynene og tenke så lite som mulig. Det er det eneste som fungerer.

Updated: 15-01-2016