Julie, Line, Hedda og Toril, denne teksten handler om dem. De er fire jenter som på mange måter er ulike: Noen er rastløse. Noen trekker seg unna. Noen mister lett humøret. Noen elsker dyr. Noen dagdrømmer. Noen søker spenning. Noen blir ofte fly forbannet. Noen jobber knallhardt på skolen. Noen drømmer om å flytte utenlands.Men de har én ting til felles: De vet hvordan det er å ha ADHD. Kanskje du kjenner deg igjen i deres beretninger.


"Jeg prøde å bli som dem, men da var der jeg som var falsk."

ADHD er ikke alltid så tydelig hos jenter. Mange anstrenger seg for ikke å skille seg ut på skolen. Og lærere og venner får aldri vite hvor mye de – DERE! – sliter med konsentrasjonen og med å styre følelser og impulser. Slik er det for mange.

Men det finnes også jenter som er like overaktive som gutter med ADHD. Det spiller ingen rolle hvordan symptomene ser ut. Det er like slitsomt for jenter å vokse opp med ADHD som det er for gutter. Likevel snakkes det mer om gutter med ADHD. Det kan føles veldig urettferdig. I dag får stadig flere jenter en diagnose (ikke bare ADHD, men også andre nevropsykiatriske funksjonshemninger: DAMP, autisme, Aspergers og Tourettes syndrom). Det er OK. Diagnosen gjør at det gjerne blir enklere å få hjelp og lære seg å leve med ADHD.

Denne teksten er for alle jenter som kjenner seg igjen i dette. Den er også for alle dem som gjerne vil lære mer om ADHD.

* PS. Tekstene er basert på typiske eksempler, ikke representasjoner av virkelige hendelser. Jentene på bildene er bare modeller.

Updated: 29-10-2015